Vær snill med deg selv!

Av Kristin Garnes

Vi skriver 3. januar 2023, og et årsskifte innebærer gjerne tid for å oppsummere året som er gått. For Baryton sin del begynte året med stiftelse av AS, på våren ga vi ut «Festningens Hemmelighet», og på sommeren og fram mot jul deltok vi på diverse markeder for å selge denne og de andre bøkene i «De Tre Lykter»-serien. Vi deltok også på Indieforfatterdagene og knyttet kontakter med andre forfattere.

I Tekstrenseriet har vi hatt mange spennende og utfordrende oppdrag fra svært ulike oppdragsgivere. Det har vært studenter med bacheloroppgaver, IT-folk med nettsider, forfattere med små og store manus, professorer med fagartikler og andre med tekster av forskjellige slag. Jeg må si det er et privilegium å få innblikk i så mange ulike sjangere og fagfelt.

Men vel så viktig som å se bakover, er det å rette blikket framover. Det er jo dit vi alle skal. Vi i Baryton har et spennende år foran oss - kanskje blir 2023 det året vi for første gang utgir bøker som er skrevet av andre enn Petrus Jensen?

Med blanke ark og fargestifter tel

Pr. nå har vi 362 ubrukte dager foran oss i dette helt nye året, «med blanke ark og fargestifter tel», for å si det med Alf Prøysen. Og det er bra å tenke over hva man vil fylle disse arkene med, og hvilke fargestifter man vil bruke. Ellers blir det så lett at hverdagen tar oss, og før vi vet ordet av det, er vi kommet til enda et nytt årsskifte.

Fargestifter finnes i alle slags farger, sterke og svake, intense og duse. Kanskje er det tid for å ta fram noen som ligger der uten å bli brukt, sånn billedlig talt? I alle fall om du føler at livet stort sett går i gråtoner. Da må du lete fram fargeskrinet ditt! Kanskje har du lagt fra deg noen farger underveis i livet, noen du ønsker å ta fram igjen?

Det er så mange «må» som fyller dagene våre, en god del «bør» og noen «det er nok best at». Og vår indre stemme blir kanskje aldri helt fornøyd med hva vi får utrettet. Er det ikke alle disse «må» og «bør» som får fram gråtonene i livet? Vi kan føle oss fanget og synes det er vanskelig å få øye på fargene.

Gjennom nyttårsforsetter pålegger vi oss selv enda flere «må». I tillegg gir de oss en ekstra dose dårlig samvittighet når vi ikke klarer å gjennomføre det vi har satt oss fore. Kan vi ikke tenke nytt i år - og heller ta oss tid til en kritisk gjennomgang av alle «må» og «bør»? Tenke gjennom om vi faktisk må alle «må-ene» og «bør-ene»?

Et godt utgangspunkt kan være spørsmålet: «Hvorfor må jeg dette?» Noen svar er opplagte, mens andre muligens havner i en av følgende kategorier: «Fordi jeg alltid har gjort dette», «fordi dette er min måte å håndtere dette på», «fordi jeg tror det forventes av meg», eller «fordi noen har sagt at dette må man». Da er det på høy tid å tenke gjennom tingenes tilstand.

Jeg skal gi deg et konkret eksempel: Jeg traff en gang en dame som brukte masse tid på å vaske alle blomsterpottene sine med grønnsåpevann hver onsdag. Hvorfor? Jo, fordi en annen dame hadde sagt at det gjorde hun! (Jeg fikk henne på andre tanker 😉, og hun fikk en «må»-oppgave mindre.)

Mitt inntrykk er at det er «in» å ha det travelt og løpe heseblesende gjennom livet. Men hvem sier at det må være sånn? Kanskje kan 2023 bli det året der vi kvitter oss med noen «må»- og «bør»-oppgaver, i stedet for å pålegge oss flere! Nå mener jeg ikke å oppfordre til latskap eller å slutte å jobbe, men å tenke gjennom hva vi gjør og hvorfor. Dette trenger ikke å innebære de store endringene, men alle trenger vi pauser av og til.

Så min oppfordring i en travel hverdag blir å ta en «være-snill-med-deg-selv-dag» innimellom. Eventuelt bare noen timer. Gjøre det som gjør godt for deg selv, sånn en gang iblant - om det nå er å ligge en time i badekaret, lese en god bok, legge puslespill, utforske en sti du ikke har gått før, gå på kafe eller hva som helst som gjør at du kjenner du kan senke skuldrene og puste med magen. Kjenne at livet ikke tar deg, men at du tar imot livet og nyter det i fulle drag, med alle fargene i skrinet!

Lykke til, og godt nytt år!