TUSEN TAKK!

Av Kristin Garnes

Før vi stakk av fra alt og tok et par ukers ferie, sendte vi Herleik-manuset til test-lesere og manuskonsulent. Gjett om vi var spente på tilbakemeldingene! Ville de bli gode, eller ville boka omtrent måtte skrives om for å tilfredsstille leserne? 🫣

Nå sitter vi med svaret. 😊 Hva de sa om ting som kunne endres/forbedres, det forteller vi ikke. For nå går telefoner og pc-er varme både hos oss og forfatteren, for at disse kommentarene skal resultere i et enda bedre manus.

Test-leserne fortjener en stor takk!💐 

Både Dagfinn og vi er svært takknemlige og oppmuntret. Alt i alt fikk vi så mange positive tilbakemeldinger at vi selvfølgelig vil dele noen av dem her:

• Herleik er en fin fyr. Mye samvittighet og mye tanker. Overraskende til å være mann …
• Umulig å stille seg likegyldig til noen av bipersonene. Forfatteren har levendegjort dem i beskrivelser av personlighet og utseende og betydning og roller i samfunnet.
• Jeg sitter (mer) igjen med livskampen, den urolige tilværelsen, beskrivelsen av livet i Bjørgvin, det vanskelige forholdet til kirken/øvrigheten og Dauden.
• Språket flyter godt, fordi forfatteren har en spesiell fortellerevne som fenger meg.
• Jeg har bodd i Bergen i mer enn 60 år, og kjenner glede over at den historiske delen av byen er fremstilt med en slik troverdig innsikt.
• En bok jeg aldri hadde plukket fra hylla, men likevel en bok jeg er glad jeg har lest. Takk!
• Her er mye spenning, sorg, glede og humor i skjønn forening.
• Det er fint med en bok som rommer så mye. Den gir også mulighet for ettertanke.
• Den har et driv som gjør at jeg har lyst til å lese mer, …
• Forfatteren har en sjelden evne til å beskrive med innsikt og klokskap.

Og hva sier så manuskonsulenten? Han har selvfølgelig mer å pirke på og gir oss enda mer å ta tak i, men se på dette, da! 🤩

• Herleik er en drivende godt fortalt middelalderroman som både evner å overraske, engasjere og røre. Det man kanskje innledningsvis tror skal være en ganske standard kjærlighetsroman, blir etter hvert til mer av en psykologisk spenningsroman som gir en analyse av det indre følelseslivet til hovedpersonen og hvordan det kan ha vært å leve under det forferdelige psykiske presset som en dødbringende pandemi som svartedauden innebar. Det er en utmerket kombinasjon.

• Handlingen er spennende. Her er det nok av overraskelser og dramatiske hendelser til at leseren alltid ønsker å lese videre ... 

• Dette er en epoke jeg er spesielt interessert i, og den gode tids- og miljøskildringen har også gjort sitt til at forfatteren har klart å trekke meg inn i teksten og gjøre denne fortidige verdenen levende for meg. Da han står og ser på prosesjonen i Bjørgvin, føler jeg nesten at jeg er der sammen med ham. Beskrivelsene av pestens spredning i Bjørgvin og bygda er uhyggelig. Forfatteren klarer å få fram middelalderstemningen.

• Ett eksempel som kan illustrere hvor godt forfatteren skaper stemninger, er denne setningen: «Frostrøyken kommer først, rydder vei, sniker seg inn blant festdrakter og skinnjakker, tar tilhold på ledige plasser.» Her bruker han noe naturlig til både å si noe om hvordan det faktisk er der, men det kan også leses metaforisk, som at kulden tar tilhold i menneskene der, kanskje dem, som sira Torgrim, som har kalde hjerter fra før. Eller kanskje er det kristendommen som er kald, i hvert fall den representert ved Torgrim?

Hvis dette gir deg lyst til å lese romanen, minner vi om at den kan forhåndsbestilles her. Planen om utgivelse i september, står fremdeles fast. 😵‍💫📚⏱️