Kurv
0
kr 0,00
"Mannen fra den andre siden"
11.11.2018
«Hve - hve - hvem er - De?» fikk Luta stotret fram.
«Jeg kommer fra den andre siden, men i striden står vi sammen. Skynd deg nå videre - de venter på deg!»
Sitat Luta samt en mystisk syklist, side 70 i bok nr. 1, Mannen som forsvant.
Det var både forbløffende og ubegripelige ting som foregikk i Grynvik den gangen mannen på Blesserud forsvant. For eksempel dette. Hva i all verden kunne det være for en fyr? Her skal du få litt mer av sammenhengen. Men det er noe av det mannen sier, som ikke kan røpes her - i steden står det bare slik: (...) - så det må du lese selv i boken.
Bøyd over styret, med øynene klistret til grusen, tok han fatt på svingen. Plutselig holdt han på å kjøre rett inn i baklykten på en annen sykkel! En stor, rød sykkel med ballongdekk og blanke skjermer. Hvor kom den fra?! tenkte Luta forskrekket og fikk vridd seg ut til siden i siste øyeblikk.
Så følte han det igjen.
Det var som om hver eneste hårkrøll på hodet hans rettet seg ut og ble løftet til værs. Som om det rant små bekker av isvann fra nakken og ned til halebenet - på innsiden av huden. Som om tre tamtamtrommer spilte om kapp i brystkassen hans.
Likevel var han ikke redd. Kanskje var det det merkeligste av alt. Det var noe annet han følte, som han ikke visste hva var.
Alt skjedde så fort. Luta hadde bremset for å unngå kollisjon, likevel gled han opp på siden av den andre sykkelen. Idet han passerte, så han at syklisten hadde grønn anorakk, men ansiktet fikk han ikke sett. Han skulle til å si «morn», øke farten igjen og sykle forbi, da plutselig ...
«Morn, morn, Luta!» sa skikkelsen med den grønne anorakken. «Du kjenner ikke meg, men jeg vet hvem du er. Jeg har en viktig beskjed til deg: Han dere leter etter, (...) og si heller ikke noe til lensmann og politi før da!»
«Hve - hve - hvem er - De?» fikk Luta stotret fram.
«Jeg kommer fra den andre siden, men i striden står vi sammen. Skynd deg nå videre - de venter på deg!»
Luta visste knapt hva han foretok seg. Likevel må han ha syklet videre, for et øyeblikk senere var han på høyde med den store eineren. Fremdeles med dundrende hjerte og elektrisk hår kom han på at han skulle snu seg og se etter den mystiske syklisten. Men da var det ingen å se ...