HVORFOR LER DE?

Av Kristin Garnes

Siste helga i august deltok vi på Dølemomarknaden. Et tradisjonsrikt marked med salg av alt fra gullsmykker til traktorer, via italienske cannoli og naturfotografier. Og oss. Med bokserien De Tre Lykter, og forhåndsbestillinger på romanen Herleik.📚

Dette er et utendørs marked, og hele den lille bygda er involvert. Fra barnehagealder til pensjonister. Det er imponerende! Og folk strømmer til fra alle kanter. Det vil si, i år var det ikke akkurat kø på lørdag. Værmeldingen var ikke i humør, noe som nok skremte mange, og litt ut på dagen høljet regnet ned. ☔Men noe salg ble det da.

Søndag var det «på-og-av-vær», 🌦️plutselig sol, plutselig regn, plutselige vindkast så bøker og plakater fikk seg noen lufteturer!

Men på tross av et mildt sagt ustadig vær, var det en jevn strøm av folk forbi standen. Og det er litt av utfordringen med slike messer: folk går forbi, og stopper ikke uten å bli stoppet. Så vi gjør så godt vi kan:

       - Hei! Liker du bøker? Er du glad i å lese?

Noen svarer nei. Noen svarer ja, og vi får en fin prat. Noen sier ingenting mens de haster videre. Men mange bare ler! 🤣

Hva i all verden skal det bety??? Hvorfor ler folk når vi spør om de liker bøker? Blir de flaue? Er tanken på å lese en bok så ufattelig fjern at det blir latterlig? Eller mener folk at vi er litt skrullete som tror at noen faktisk bryr seg om bøker, og derfor ler de av oss? Jeg undres …

Uansett grunn, jeg får litt vondt i hjertet. 🩷 For de skulle bare visst hva de går glipp av, de som aldri leser en bok! Vi som elsker bøker, vet at ved å lese, kan vi reise til andre steder, andre kulturer, andre tidsepoker uten verken flybilletter eller tidsmaskiner. Og man kan faktisk tilegne seg mye kunnskap, ikke bare gjennom faglitteratur, men også gjennom skjønnlitteratur i alle sjangre. Bøkenes verden er spennende og uuttømmelig! Og det er da langt fra latterlig?!