DRØMMEN OM ET EGET BIBLIOTEK – DEL 2

Av Kristin Garnes

Dere som har lest Petrus' innlegg om biblioteket vårt, vet at jeg ønsket meg et eget bibliotek da vi skulle kjøpe hus sammen. Det skyldtes ikke bare at jeg elsker å lese, men også det faktum at jeg alltid har vært fascinert av bibliotek. Helt fra jeg var lita jente og moren min tok meg med til det store biblioteket midt i Trondheim sentrum. Barneavdelingen var i hjørnet like innenfor døra,🚪 og jeg husker hvor spennende det var å gå rundt og se på alle bøkene og velge hvilke jeg ville låne. Dette var på den tiden da alle måtte være stille på biblioteket, og jeg tror nok nettopp det var med på å etablere den spesielle atmosfæren: litt høytidelig, litt spennende og definitivt annerledes enn på andre offentlige steder.

Litteraturen har nok også bidratt til denne fascinasjonen. I bøkenes verden er det en overflod av private bibliotek, og de kan være ganske så forskjellige. Vi finner gjerne de største i gamle herregårder. Der trenger man stige for å nå opp til de øverste hyllene, møblene er ofte gedigne, type Chesterfield kanskje, og en stor peis gir varme i den gamle, støvete atmosfæren.📜 Kanskje har disse bibliotekene også noen stoler med høy rygg, der folk kan sitte usett og overhøre ting de ikke skulle hørt. Slike bibliotek dukker gjerne opp i krimlitteraturen. Der legges det skumle planer😱, og mangt et litterært mord er begått i slike omgivelser …

Motsatsen finner vi i små, koselige bibliotek, med myke, behagelige lenestoler der man kan krølle seg sammen med et pledd over bena, og har plass til å sette fra seg kaffe- eller tekoppen ☕ mens man leser yndlingsboken. Om sommeren kan man åpne døren ut mot hagen eller terrassen og la støvet (for det blir støv i alle slags bibliotek) danse i sollyset. ☀️ Denne typen bibliotek er gjerne stedet for mer eller mindre hemmelige stevnemøter, gode samtaler og utgangspunkt for alle slags drømmer.

Så var det vårt eget bibliotek, da. Det hører definitivt hjemme under kategorien «lite og koselig». Det har ikke plass til verken Chesterfieldmøbler eller peis, og har ingen utgang til hagen (men trapp ned til forlagskontoret). Stige er også overflødig. Men vi har hver vår gode stol, og plass til å sette fra oss både kaffekopp og tekopp. Og rommet fylles opp av både gamle og nye bøker📔📗📙, etter hvert som flere hyller kommer opp. Det er fremdeles plass til noen oppunder taket.

Og hvem vet? Kanskje vi en dag gjør alvor av tanken om å arrangere små samlinger; skrivehelger, seminarer, inspirasjonsdager for forfattere … Og hva setter vel den litterære stemningen bedre enn et bibliotek?