Barytons

De Tre Lykter er en spennende og velskrevet serie detektivbøker for jenter og gutter, nyskrevet av norsk forfatter, med handling fra midten av 1960-årene. Den siste av bøkene - "De mystiske tøydukkene" - ble anmeldt med terningkast 5 i des. 2017!
Klikk her for å se anmeldelsen eller her for å studere bøkenes baksider. Eller rull nedover for å gjøre deg kjent med serien. Du finner en kort smaksprøve på hver av bøkene lengst ned på siden.

Serien passer fra 9-10-årsalderen og opp (kategori 10-13 i bokhandel). Bok 1 og 2 kom ut på annet forlag i 2014 - nå har Baryton utgitt begge bøkene på nytt sammen med bok 3, alle med fengende flotte omslag!
Rull ned og les om hver av dem!

Bokhandlere, se her!
Salget i to bokhandler i Sarpsborg og Halden, som har vært spesielt oppmerksomme på bøkene, viser seriens potensiale:
Butikken i Sarpsborg solgte 88 stk. av første utgave av bok 1 fra mars 2014 t.o.m. 2016. Butikken i Halden, med dobbelt så høy omsetning, solgte 168 stk. i samme tidsrom. Gjennomsnittssalg for disse to butikkene blir altså nesten 43 bøker per butikk per år, av én tittel!

Selv om forfatteren har latt seg inspirere av grensetraktene utenfor hjembyen Halden, har serien fungert like godt over hele landet, i den grad den har blitt oppdaget - se utsagn fra bokhandlere så vel som lesere lenger ned på siden!

Lesere om tidligere utgave av bok 1 og 2:

"Utrolig spennende! Visste ikke at krim var så spennende!"
Adrian, 10 ½ år, Halden

"Jeg ble helt oppslukt av begge bøkene etter bare første avsnitt!"
Natalie, 14 år, Moss

"Den var spennende! Og morsom!"
Andreas, 12 år, Halden (da han kjøpte nummer to)

"Jeg lå og leste til langt på natt, for den var så spennende!"
Anna Lovise, 11 år, Alta

"Nå vet jeg hva jeg ønsker meg til jul, onkel! Bok nummer to, for den første var kjempebra! Litt skummel òg, men det gjorde ikke noe!"
Jannat, 12 år, Halden
(etter å ha fått "Mannen som forsvant" til
bursdagen noen måneder tidligere)

Bok 1 - Mannen som forsvant

(Tidligere utgitt på eksternt forlag)
Forfatter: ............................................................... Petrus Jensen Omslagsillustratør: .................................... Asbjørn Tønnesen Trykk/innbinding: ........... I Norge. Svanenmerket. Stivperm Omfang og pris: ................................................... 219 s / 239 kr Kjøp/bestilling, privat: ............................................ I bokhandel ............................................ eller direkte fra Baryton Bokforlag Kjøp/bestilling, butikk: ..................................... Via Mentor/SD ............................................ eller direkte fra Baryton Bokforlag Nyutgivelse (lett revidert utgave): ....................... 26-10-2017 ...............................................................................................................

Lissi, Luta og Fyrstikken oppdager at Pettersen på Blesserud har forsvunnet. Døren står på vid gap og sauene breker som gale i fjøset. Har han blitt kidnappet? Fordi han visste ting han ikke burde vite?

Bli revet med når trekløveret finner et trusselbrev og detektivklubben De Tre Lykter ser dagens lys - for med lommelykter, mot og oppfinnsomhet er de fast bestemte på at de skal avsløre mørkets urettferdigheter!  Opplev det ubegripelige når de treffer 'mannen fra den andre siden' - og heng på når de spionerer i mørket på en forlatt herregård, når de blir oppdaget, når de blir innesperret, når de flykter, når de blir jaget ...

En uavhengig manuskonsulent mener bl.a. dette om boken:

"Dette er et (...) solid og gjennomført manus. Teksten flyter bra (...) ordforrådet er variert og akkurat passe utfordrende. Karak-terene har klare, individuelle trekk og samspillet mellom dem er både troverdig og litterært. Handlingen sitter, det er spenning i nesten hvert kapittel og en del mellommenneskelige konflikter som alt i alt gir en driv. Her er det lite om og men, overflødig informasjon eller formanende voksensnakk utover plottet. Dette virker som en bok, og en forfatter, dedikert til målgruppen.

Vi følger tre detektiver, to gutter og en jente som enda er uskyldsrene, på brinken av ungdomslivet. Det er vennskap, samhold og litt forelskelse her, men ikke overdrevent; det er spenningen, utforskingen og kampen mellom det lyse og mørke som står i fokus (...) akkurat passe skummelt, men også litt alvorlig. (...) Det er godt med lærdom på og mellom linjene (...) men det er ikke forstyrrende for teksten. (...) et helstøpt manus, som fikk meg til å få lyst til å være barn igjen; gå på oppdagelsesferd, spionere, danne klubb og fakke skurker - og lese! Gleder meg til oppfølgeren."

Rikard Ingdal, bokarbeid.no

Bokhandelpersonale om De Tre Lykter-bøkene:

"Bøkene virker fine og kan absolutt fenge målgruppa."
Hildegunn, bokansvarlig i Tanum CC Vest, Oslo

"Bare lest en del av bok 1, men veldig bra så langt!"
Åse Lill, butikksjef i Norli Senter Syd Mortensrud, Oslo

Bok 2 - Godstyvene

(Tidligere utgitt på eksternt forlag)
Forfatter: ............................................................... Petrus Jensen Omslagsillustratør: .................................... Asbjørn Tønnesen Trykk/innbinding: ........... I Norge. Svanenmerket. Stivperm Omfang og pris: ........................................... ca 250 s / 239 kr Kjøp/bestilling, privat: ............................................ I bokhandel ............................................ eller direkte fra Baryton Bokforlag Kjøp/bestilling, butikk: ..................................... Via Mentor/SD ............................................ eller direkte fra Baryton Bokforlag
Nyutgivelse (revidert/forkortet utgave) : ............... 3-5-2018
...............................................................................................................

Bare et par uker etter at de har funnet Pettersen, dumper Lissi, Luta og Fyrstikken opp i et nytt mysterium: To menn bærer esker inn i skogen i ly av mørket, fra godsvogner på Grynvik stasjon og ned i en bortgjemt liten skyggenes dal. Men - eskene er sporløst borte!

Heng på når De Tre Lykter spionerer på tyvene og klekker ut en plan!  Opplev det mystiske lyset,
møt 'mannen fra den andre siden', bli med på nattlig padletur i kanalen og spaningstokt på en øde øy!
Hold deg fast når de blir ufrivillige blindpassasjerer,
når de blir innesperret - og unnslipper!
Vær med når de går til aksjon - og må flykte!

En uavhengig manuskonsulent mener bl.a. dette om boken: 

"Godstyvene er en velskrevet, leseverdig og - tidvis - meget spennende roman. Leseren blir tatt med til en tid og et sted som både er fremmed og gjenkjennelig. Gode person- og miljø-skildringer gjør at Grynvik og området rundt blir levendegjort, og forfatteren klarer på en utmerket måte å gi oss følelsen av å være til stede i en annen tid - en tid der mennesker enda drømmer om å gå på månen, og der mobiltelefoner nærmest er science fiction. (...)

Det er i det hele tatt en mengde gode beskrivelser i boken, og her vil jeg kun trekke fram én (...) Her føler leseren seg til stede i boken, sammen med Luta og Lissi, på godstoget, med lukt av tømmer og jernspon i nesen. Det er godt gjort. Og dette er ikke et engangstilfelle - det skjer igjen og igjen i boken. Forfatteren skriver helt enkelt godt. (...)

Det er lett å bli glad i de tre hovedpersonene, og de utfyller hverandre godt. Samspillet mellom dem er en fryd å lese. (...) Universet forfatteren har skapt, er et sted vel verdt et besøk. Eller flere. Jeg blir gjerne med De tre lyktene på nye eventyr."

Jan Roger Stensland, bokarbeid.no

Lærere, etter klassebesøk på 5. - 7. trinn:

"Det var et solid, variert og godt opplegg du hadde. Elevene fikk lyst til å lese bøkene (...) Jeg skal lese den første boken for dem på nyåret."
Margareth Nøhr Andersen, Hjortsberg skole, Halden

"Jeg har nå snakket med de andre lærerne (...) dette var verdifullt (...) Det var også flere som fikk lyst til å lese bøkene dine! Du hadde en morsom start, elevene ble fenget og lyttet (...) Utrolig moro at du la igjen et kapittel til den nye boka. Flere klasser jobber med å skrive videre på teksten. Elevene synes dette er veldig spennende!"
Lisbeth Torp, Låby skole, Halden

"Har allerede hørt fra tre av elevene at de skal på biblioteket for å låne bøkene du har skrevet, så jeg tenker det sier en hel del ..."
Lillian Høvik, Berg skole, Halden

Bok 3 - De mystiske tøydukkene

Forfatter: ............................................................... Petrus Jensen Omslagsillustratør: .................................... Asbjørn Tønnesen Trykk/innbinding: ........... I Norge. Svanenmerket. Stivperm Omfang og pris: .................................................. 247 s / 239 kr Kjøp/bestilling, privat: ............................................ I bokhandel ............................................ eller direkte fra Baryton Bokforlag Kjøp/bestilling, butikk: ..................................... Via Mentor/SD ............................................ eller direkte fra Baryton Bokforlag Utgivelse: .................................................................... 26-10-2017
...............................................................................................................

På selveste sankthansaften ramler Lissi og Luta over enda en kriminalgåte:  to mystiske tøydukker, store som men-nesker, i en gammel utløe. En vestlending og en svenske liker slett ikke at de snuser rundt der. Når også Fyrstikken blir involverert i saken, og dessuten både Pettersen og damen på telefonsentralen, finner de ut at noe stort har havnet i lille Grynvik! For hvorfor er to skumle italienere så desperate etter å få tak i de merkelige dukkene?

Også denne gang dukker den gåtefulle 'mannen fra den andre siden' opp - hva skulle de gjort uten ham? Og hold deg fast - her blir det både kidnapping, synkemyr, mafia og biljakt - og en stor, farlig russisk dame...

En uavhengig manuskonsulent mener bl.a. dette om boken: 

"Dette er en veldig spennende roman, med god flyt og jevn progresjon. Språklig sett er den også underholdende med blandinga av morsmål, uttrykk og ikke minst Lutas greie for rim og alliterasjon. Det er ingen kjedelige passasjer (...) plasseringa av sted og handling, samt tid, fungerer veldig godt i romanen. Jeg liker også godt at fokaliseringa skifter mellom detektivene og de andre karakterene (...)

Alt i alt opplever jeg dette som et godt gjennomarbeida bokmanus, med en konsekvent og spennende intrige (...) Jeg liker bruken av (...) Grep som å (...) liker jeg veldig godt (...) grepet er veldig kult (...) Jeg liker godt disse markørene (...) fine drypp om ei svunnen tid (...) vil nok glede de eldre leserne som koser seg på sengekanten med barna sine."

Siri Aurland Bredesen, bokarbeid.no

Fyrstikken, som var på vei ned stabbur-trappen, skvatt så voldsomt at han snublet på det nederste trinnet og gjorde mageplask i det våte gresset.
   Da sveipet et skarpt lys over tunet, og en øltung mannsstemme ropte: «Er'e no'n der?»
   Fyrstikken lå stiv av skrekk (...) han våget ikke å røre seg en millimeter. Bare ikke mannen lyste helt nede på bakken!
   Men det gjorde han. I neste øyeblikk ble Fyrstikken truffet av den sterke lyskjeglen og var avslørt.
   «Å er detta for fantestreker?!» brølte mannen. «(...) Å er'e du leiter etter, forresten? Gull, kanskje? Se å pell dæ opp, ellers gjør jæ vaffelrøre a' dæ!»
   Fyrstikken snudde seg rundt på siden og myste motvillig mot det sterke lyset (...) Han likte ikke å lyve, og for en gangs skyld greide han ikke å tenke klart heller, så han plumpet rett ut med det:
   «Jeg - jeg er Fyrsten av De Tre Lykter», pep han. «Og jeg er utsendt av Rettferdigheten for å avsløre Mørket!» Stemmen snørte seg og ble så tynn at den knapt nådde over tunet.
   «For no' sludder! Det æ du som æ avslørt, din valp! Se å (...) pell dæ vekk! Ellers kommer jæ å slår'æ flat som en toøring å veksler'æ i to ett-øringer!»
   Da spratt Fyrstikken opp og sprang (...)
                            *  *  *
«Det begynner å regne!» hvisket Lissi.
   Det hadde vært vrient å få henne opp på ryggen nå som hun bare kunne hoppe med ett bein. Men takket være Lutas muskler og bra samarbeid hadde de klart det. Nå hadde han godt tak under knærne hennes, og Lissi lente seg fram mot ryggen hans og holdt armene rundt ham.
   «Helten min!» hvisket hun, la hodet mot hans og klamret seg fast. I det samme kjente hun noen regndråper til.
   «Klart det!» svarte Luta glad og begynte å gå. Så pøste det ned.
   Det var godt han var sterk, ellers hadde han aldri klart å bære henne så langt. For sikkerhets skyld gikk han bak låven og måtte traske en lang omvei rundt gjørma utenfor møkkakjelleren. Ujevnt var det også, og det ble mer og mer sølete. Men de kunne da tenne lommelykten.
   «Lissi og Luta lurer Lingerud-ligaen!» diktet Luta ...
    (Fra kap. 13, Oppdaget)

Det var i kveld det skulle skje. (...)
   Været var på deres side - ikke en sky var å se på himmelen. Men nervene sto i høyspenn! Lissi sølte poteter og saus i fanget, Luta kolliderte med dørkarmen da de skulle gå ut, og Fyrstikken sa knapt et ord under hele visitten. Zeina Andersson lurte nok fælt på hva det var i veien med medisterkakene. (...)
   Hjemme hos Luta satte Lissi og Fyrs-tikken igjen skoleranslene (...) Luta pakket farens polaroidkamera godt inn i to tette plastposer utenpå hverandre og la det i ranselen sin sammen med nistepakker, saftflasker og lommelykter til dem alle tre. Hengelåsnøkkelen la han i en liten lomme på olabuksene som det var klaff og knapp på. Så syklet de av sted til Magne Holm, fikk på seg redningsvestene og la ut med kanoen.
   Luta satt som vanlig lengst bak og styrepadlet. Men den andre åren var det Lissi som holdt i; de hadde kommet på at hun trengte øvelse før aksjonen i kveld. Hun plasket fælt i begynnelsen, men så gikk det bedre og bedre.
   Fyrstikken satt i midten og passet ranselen. Truten under nesen og rynken mellom øyenbrynene avslørte at litt av hvert foregikk bak pannen hans.
   Kommer Luta til å greie det? Og jeg? Og hva med Lissi? Har vi glemt å tenke på noe? Er det noe som kan gå galt? Ja, uff - dørene! Hengelåsene! Men vi må bare klare det!
   Da de padlet under den andre av broene, passerte et godstog over hodene deres; det skranglet og hvinte og gnisset og skrek, og bøss og barnåler ble virvlet opp fra skinnegangen på broa og dalte ned over riksgrensen. «Det minner om den derre fryktelige natta på tømmertoget!» sa Luta.
   «Sa du no'?» ropte Lissi over skulderen idet den siste vogna rullet inn i Norge.
   «Ikke no' viktig», svarte Luta; han hadde hodet fullt av grublerier, han òg. Himmel og sjøsprøyt og digre, salte dønninger - kommer jeg til å rekke det, tro? tenkte han og kjente at kroppen ikke bare var øm fortsatt - musklene var like spente som rett før han skulle redde et straffespark.
   De rundet Garvernes, gikk i land på Eikodden rett til høyre for det grønne båthuset og dro kanoen godt opp ...
    (Fra kap. 28, Aksjonen)

En elegant, svart bil med masse blankt på rullet sakte gjennom den smale sidegaten. Det var en Alfa Romeo Giulietta Sprint. Rett foran inngangen til La Péntola stoppet den, og passasjerdøren gikk opp. En mann med svart hatt og mørke solbriller kom ut av bilen. Frakkekragen var brettet opp, og under nesen, som var rett og spiss, glinset en svart snurrebart.
    (Fra kap. 1, Kofferten)

I det samme kom han til å snu seg og rette lykten mot dukken ved steinen. Da skvatt han til igjen! Øynene lyste grønt mot ham! Han kunne se forskjellige farger på klærne og pynten også - blått og fiolett og brunt og gulbrunt - men de var temmelig matte; det var bare i øynene det ble reflekser av lommelyktlyset. Grønne reflekser.
   Fyrstikken gikk helt rundt kampe-steinen og lette etter den andre dukken overalt, men den var ikke å se. Det var ikke noen andre steder å gjemme den der inne heller.
   Han la fra seg fotosakene og walkie-talkien på en stødig planke. Så gikk han opp til hjørnet av løa og bøyde seg ned til hullet under veggen.
   «Luta!» sa han, med lav stemme. "Det er bare ei dukke her! Den som lener seg mot den digre steinen.»
   «Hav og himmel - da har de tatt inn den andre! Håper de ikke kommer for å hente den siste mens vi er her ... Du må skynde deg og ta bilder, Fyrstikken!»
    (Fra kap. 6, De grønne øynene)

«Lissi! Det der er ikke en båtmotor!» Luta sa det med lav stemme inn i øret hennes, for nå fylte motorduren hulen. Sikkert hele bukten òg. Hele amfiteateret, så å si. Og Luta visste ikke lenger om det var spenningen eller motorduren som fikk ham til å dirre. (...)
   I neste øyeblikk blandet bruset av skummende vann seg med motorduren, som nå var så sterk at Lissi og Luta ville holde seg for ørene. Så kom en flyvinge til syne i venstre kant av grotte-åpningen. Den vugget svakt et par meter over vannflaten og gled sakte fram i retning av de to mennene. Like etter kunne de to forbløffede detektivene se propellen og de kraftige lyskasterne også mens små bølger begynte å skvulpe mot steiner og strand.
    (Fra kap. 19, En bestemt dame)